Konkurranseforslag om ny kirke og nytt kulturhus ved Rådhuskvartalet i Nittedal. Det utvidede Rådhuskvartalet blir et viktig tyngdepunkt i et nytt bysentrum i Nittedal. Byggene skal kunne fungere både i dagens situasjon og i en fremtidig bysituasjon i Nittedal sentrum.

 

FAKTA

Sted: Rotnes, Nittedal

Program/innhold: Byutvikling, kulturhus, kirke, byrom

Oppdragstype: Konkurranse

Oppdragsgiver: Nittedal Kommune

Arkitekt: Dyrvik Arkitekter

Landskap: AtSite

Konsulterende ingeniører: Agathon Borgen, Backegruppen

Perspektivtegner: VISMO

Bruttoareal: 4100 m2 Kulturhus og 1400 m2 Kirke

Status: Levert 2014

 

Kulturhuset er plassert ned mot det framtidige torget og kirka opp mot Mo gård. Hele anlegget legger til rette for ferdsel på alle sider av bygningene. Alle fasader har aktive funksjoner og henvender seg ut mot de nye byrommene i Råhuskvartalet. Slik skapes nye forbindelser mellom Rådhus, den kommende byen og Mo gård. Spesielt viktig er forbindelsen på tvers av terrengfallet i sør. Her knyttes det store landskapsrommet ved kirken og rådhuset sammen med den urbane plassen foran kulturhuset. Plassen vil i den fremtidige byen bli det viktigste offentlige rom og samlingssted. Slik vil Nittedals identitet som byen i landskapet kunne leses ut ifra byens viktigste plass.

Kulturhuset har hovedinngang fra plassen foran rådhuset, med en foajé som åpner seg mot det stigende plassrommet i sør og fungerer som en innendørs forbindelse mellom det urbane byrommet nede og de mer landlige omgivelsene ved kirken. Salene er utformet som to funksjonelt separate arkitektoniske bokser og utgjør kjernen i bygget. Kulturhusets øvrige funksjoner (bibliotek, ungdomsklubb, kulturskole mm.) strekker seg hele veien rundt salene, slik at man får aktive fasader på alle byggets sider, og har ingen reell bakside. Bygget legger også til rette for spontane aktiviteter i overgangen mellom inne og ute.

Biblioteket ligger på første etasje, delvis under salene. Her ligger også kafé og resepsjon. Salene har inngang fra 2. og 3. etasje. Ungdomsklubben har egen inngang fra husets nordside, som er en usjenert del av bygningen hvor ungdommen kan skape sin egen identitet i huset. Kulturskolen ligger i 3. etasje med direkte kontakt til kirkens ungdomsareal på andre siden av et felles ungdomstorg. Prosjektet skaper mange muligheter for sambruk, både innad i bygget og med aktiviteter i rådhus og kirke.

Kirken er også åpen mot omgivelsene, ved at den tar imot på flere sider med ulike aktiviteter. Denne åpenheten er videreført i hele kirkens innvendige oppbygging.

Som en parallell til salene i kulturhuset, er kirkerommet her den sentrale del av bygget. Kirkerommet strekker seg mot himmelen og er satt sammen av triangulære flater og konstruksjoner. Inntil dette ligger en lav og langstrakt bygningsdel, som omslutter kirkerommet og inneholder øvrige funksjoner.

Ankomsten til kirken skjer fra felles kjørevei med Mo gård, via en gangvei over kirkebakken fra sør, eller med trapper og stier fra kulturhuset og Rådhusplassen i øst. Fra inngangen er det en flott utsikt mot Mo i nord, åsene i vest og kirkebakken i sør. Inngangen leder inn til et kirketorg og deretter videre inn i kirkerommet.

Både kirken og kulturhuset har en utforming som gjenspeiler innhold, program og betydning. Dette gjør byggene svært ulike, både med tanke på størrelse, innhold og plassering på tomta, men det har også vært et ønske å skape et slektskap mellom de to. Både kirken og kulturhuset består av lavere bygningsdeler som tar opp i seg de horisontale og langstrakte linjene i landskapet, og åpnes mot omgivelsene. I begge tilfeller omkranser disse bygningsdelene de sentrale funksjonene i bygget, henholdsvis kirkerommet og kultursalene, som begge er lukkede, vertikale rom med nærliggende funksjoner. I tillegg skapes slektskap gjennom materialbruk.

For å underbygge Nittedals lange tretradisjon, fra sagbruk til avansert skiproduksjon, er hovedmaterialet i bebyggelsen i tre. I kulturhuset skaper trespiler i fasaden en effekt i foajéen om dagen som gir assosiasjoner til sollysets virkning i skogen, og motsatt på plassen utenfor om kvelden.

I kirken skaper de eksponerte trekonstruksjonene assosiasjoner til stavkirkene og konstruksjonens arkitektoniske egenverdi. Materialbruken føyer kirken også inn i tradisjonen til kommunens to øvrige trekirker.