Tønsberg er en by i sterk vekst og det forventes en befolkningsøkning på over 16 000 nye innbyggere innen 2040. I forbindelse med Tønsberg kommunes rullering av kommuneplanens arealdel for 2014-2026 skal det utarbeides en ny byplan for de sentrale byområdene. For å få belyst mulighetene og begrensningene som ligger i Kanalen og de tilgrensende områdene langs og inntil denne har Dyrvik Arkitekter gjennomført et mulighetsstudium som en del av grunnlaget for utarbeidelse av en ny sentrumsplan.

 

FAKTA

Sted: Tønsberg sentrum

Program/innhold: Mulighetsstudie for langsiktig utvikling av sentrumsnære byområder

Bruttoareal: 713 000 m2, hvorav 345 000 m2 gater/park/offentlig, 313 000 m2 byggetomter og 55 000 m2 bevaring

Oppdragsgiver: Tønsberg kommune

Oppdragstype: Oppdrag

Oppføring/status: Gjennomført aug. – sept. 2014

Arkitekt: Dyrvik Arkitekter

Landskap: Østengen & Bergo

Perspektivtegner: Dyrvik Arkitekter

Konsulterende ingeniører: Norsam

 

Mulighetsstudiet viser et forslag til overordnede strukturer for landskap, trafikk og bebyggelse for den fremtidige utviklingen av kanalområdet og Tønsberg sentrum. Områdene mulighetsstudiet omhandler er å betrakte blant de viktigste utviklingsområdene for byen de neste tiårene, og en stor del av byveksten vil skje innen oppdragsområdets avgrensning. Overordnede plangrep, med studier av volum, høyder og romlighet i forhold til landskap og eksisterende bebyggelse er rikt illustrert i plan og perspektiver.

Forslaget tar utgangspunkt i de naturgitte forutsetninger og lar de historiske fotavtrykkene bli en synlig og sentral del av plangrepet. Det tar opp i seg realitetene i fremtidige vekstprognoser og legger til rette for en fremtidsrettet byutvikling hvor kollektivtrafikk, fotgjengere og syklister står i sentrum. Det fremhever lokale kvaliteter, initiativer og særegenheter, og søker å underbygge disse.

Landskapsgrepene består av å etablere en overordnet og helhetlig blå-grønn struktur som forbinder byens grøntområder og omliggende rekreasjonsarealer. Kulverter åpnes og historiske bekkedrag reetableres. Grøntdragene konsentreres langs disse. Det skapes en stor sammenhengende bypark ved å utvide Gunnarsbøparken og parken ved Teie Hovedgård ned til Kanalen og etableres en ny aktivitetspark for ballspill, uorganisert lek og rekreasjon mellom Træleborg skole og en ny svømmehall med tilhørende sjøbad på Træleborgodden.

Kanalfronten opparbeides til en kontinuerlig og offentlig tilgjengelig promenade som binder sammen byen, vannet og det grønne. Det skapes nye og bedre sammenhenger i byen, og videre ut i de omliggende bolig- og rekreasjonsområdene, gjennom nye broforbindelser over Kanalen. Det legges til rette for en by hvor vannet og byens maritime historie og identitet er i sentrum. Hstoriske elementer fra verftsindustri og havnevirksomhet integreres i utforming av bygg og offentlige rom, samtidig som nye programmer fyller kaikanten med aktivitet.

By-gridet på nordsiden bygger opp under historiske sammenhenger og viderefører det eksisterende gatenettet. Nedre Langgate forlenges som bygate fra Oseberg Kulturhus til Presterødkilen, og gateløpet strammes opp ved å flytte traséen nordover i Ollebukta-området. Dette grepet åpner også for en videreføring av sentrums historiske kvartalsstruktur. Nedre Langgate utformes som en beplantet allé med kollektivfelt, fortau og sykkelfelt, og støttes opp av bebyggelse på begge sider. Tverrgatene på Træleborg og nord for Ollebukta forlenges ned til Kanalen for å skape visuell kontakt fra den bakenforliggende bebyggelsen og styrke kontakten med vannet.

På sydsiden av Kanalen transformeres Findus-tomta til et boligområde med frittstående punkthusbebyggelse i et parklandskap. Verneverdig bebyggelse fra det gamle bryggeriet integreres i et nytt skolekvartal med Teie hovedgård. Banebakken legges om for forlenge parken ned til Kanalen.

På Kaldnes Vest legges til rette for et næringsområde med mange arbeidsplasser og en del boliger i overgangen mot eksisterende boligfelt. Plasseringen av næringsparken er knyttet til planene om ny fastlandsforbindelse og som en forsterkning av eksisterende næringsmiljø i området.